Wednesday, February 28, 2007

Hmm...strange!


Eg va å kikkte litt rondt på internett, og plutseligt kom eg øve dette bildet fra et intervju med Tore Renberg då han va å besøkte filmsette. Og tror du ikkje eg står der å kikke domt ud i loftå? (legg merke te at eg står heilt for meg sjøl...)
OBS: eg har kun to forestillinger igjen i "Mislykte Nordmenn", en i dag og en i mårå. Så løyp og kjøyp!

Monday, February 26, 2007

Metallica Mother Fucker

Syge greier! Metallica komme te Norge! Metallica for faen! Skabarene av Master of Puppets og Nothing Else Matters! Di komme te Norge! Heilt utroligt! Satan! Metallica i Norge for fusste gång på 4 år! Og eg har billett! Eg har faen meg billett!


Klokkå 08.43 står meg og Thomas (Aanestad) udenfor posten. Vel vidane om at me må ofra to timer fra skolen. Men det e verdt det. Men eg har dårlige samvittighet. For eg e på vei te å bli forkjølte. Eg kjente det allerede i går at eg begynte å bli det. Og siden eg ska ha premiere med Mislykte Nordmenn i kveld, så sa eg te mor mi at eg blir hjemma i dag for å ikkje bruga opp stemmen og for å prøva å holla meg friske (litt domt om vikaren sko bli syge, då blir det liksom ikkje vits at eg sko ver vikar i stykket).
Eg låg i sengå mi. Fasan, eg kan ikkje ligga hjemma nå. Eg må ud å kjøba billett! Di kan fort bli udsolgt. Eg får helle bare tåla at mor mi tror at eg skulka en heile dag for å kjøba en billett te en konsert. Eg kledde godt på meg og jekk ud. Så hvis du sko lesa bloggen min kjære mamma, så beklage at eg jekk å kjupte billetten sjøl om eg e på vei te å bli syge og tog en fridag for å holla meg friske, men billettane kan fort bli reve vekk, så eg bare måtte gå å kjøba. Så eg håbe du forstår meg at eg ikkje konne la ver å gå ner, og at eg ikkje skulka en heile dag for den billetten, men at eg faktisk jekk fordi eg SKA på den konserten og at det e i dag de e i salg. Med andre ord; rein tilfeldighed. Eg vett det hørres ud som en patetiske løgn, men du forstår sikkert.

Men ja, tebage igjen. Me sto udfor postkontoret, fusste mann i køen. Og de einaste. Klokkå ni åpna di dørene. De hadde jo selvfølgeligt merr en ei dør inn te postkontoret, så di åbna den andre fusst og der sto en aen kø.
Me jekk inn. Me hadde begge hatt sommerfogla i magen, men de sommerfoglane va nå blitt te nogen enorme elefanta. Eg slapp en stille fis for å se om det hjalp. Men det hjalp ikkje en plass.

Me trykkte på kølappen. Thomas tog an og leste te meg
- Nommer 008.
Eg har aldri hatt et så lågt nommer før, tenkte eg. Men det va sykt irreterrane at me ikkje tog den lappen før. Tenk korr kult det ville vert å ver 007. Selveste James Bond. Han e en fine mann. Eg konne likt å ver han.
Men me fekk 008. Det vil sei at der va sju stykk så va foran oss. Me va nommer åtta.
Fira av di sju jekk me en gång for der va fira luger.
Et minutt ittepå. Ding. Nommer 005 ska i luge tri. Ding. Nommer 006 ska i luge ein. Det va en udlending så sko henta en pakke. Ding. Nommer 007 ska i luge 4. Eg kikkte for å se om det va James Bond. Men det va ikkje han. Eg visste egentlig godt at det ikkje va han. Men det e jo litt kjekkt å se kem så blei 007. Eg suns vertfall det. Men som sagt så va det ikkje han. Det va tri andre så såg ud som om de og sko ha billett te Metallica.
Ding. Nommer 008 te luge tri.
- Det e oss, sa Thomas og fortsatte, nå elle aldri!
-Nå, svarte eg.
Me jekk bort te luge tri. Der satt det ei gammale dama, me grått, skulderlangt hår, og med postkontor arbeidskler på seg.
- Hei, sa hu.
- Hallo du, me vil gjerna ha to billetta te Metallica.
- Ja, det ska bli.
Der va det gjort. Om to minutt så står me udenfor me Metallica billetta i håndå. Metallica for faen! Eg fekk frysninga. Og eg fekk dobbelt så mange elefanta i magen og di hadde begynt å hoppa inne i magen. Eg slapp en fis te.
- Faen, kem e det så fise sånn? E det du? utbrøyd Thomas. Eg kikkte rondt og pekte på en smilanes gammale mann så nettopp hadde fått pakken sin.
- Nei, eg tror det e han. Han såg så fornøyde ud.
Den gråhåra damå i skrankå tog et blikk opp fra dataen og såg på oss, før hu kikkte ner igjen.
- Eg komme desverre ikkje inn på systemet her, men gå bort te den lugå der så kan hu fiksa det for dokk. Hu har visst nogen andre så og ska ha billetta, sa hu og pekte på luge fira. Me jekk bort og venta. Og venta. Damå i luge fira, va sama damå så åpna dørå for oss og va ei typisk 50 år gammale dama så prøvde å holla seg onge. Også hadde hu rødt hår. Eg likte hu ikkje. Men det va hu så sko skaffa oss billetta, så eg prøvde å ver hyggelige mod hu. Eg ga hu et falskt smil. Men hu sto i telefonen, så hu såg meg ikkje. Hu prøvde å ringa billettservice. Og det å ringa billettservice tar tid viss der e andre og så ska ha billetta.

Klokkå begynte å nerma seg ti på hall ti, og me hadde ennå ikkje billetta. Tiå jekk seint nå. Eg begynte å bli urolige og begynte å stilla spørsmål som "Kan 40.ooo billetta forsvinna på en hall time?", "E Metallica verkelig så store i Norge?" og "Korr ti åbne Rimien? Eg e solten."

Itte fem-ti minutt går meg, Thomas og den andre gjengen bort te luge to. Me har sitt at damå der har delt ud billetta te to stykk allerede, mens me har stått der. Me liste oss vekk neærmast fra hu midlivskrisedamå i telefonen, så hu ikkje ser oss. Det va ei onge dama så sto i luge to. Toppen 23 år. Kansje 22. Hu såg effektive ud, og såg ud som om hu visste ka hu sko jørr. Eg leste ka så sto på navneskiltet hennas. Hege hetta hu. Hege fra postkontoret i Sandnes. Det va hu så sko hjelpa oss. Hu va engelen Gud hadde sendt ner for å gje oss billetta te den råaste konserten i Norge i år.
Hege hjalp di andre fusst. De sko ha seks billetta. Men det jekk fort. Hege e ei effektive dama. Postkontorets beste medarbeider. Definetivt.
De betalte og jekk. Så va det vår tur.
- Hei, kan du hjelpa oss og? sa eg. Hege nikte.
- Fint, me veldig gjerna ha to billetta te Metallica konserten.
- Det ska me nok ordna, sa Hege og smilte varmt og kikkte ner på dataen. Eg smilte tebage, men hu såg det ikkje. Auene hennas va allerede nere på dataen, så eg lot som om smilet va te Thomas. Han såg smilet mitt og smilte tebage. Detva et lide homoøyeblikk i ei lidå stond. Og me konne fort ha blitt misforstått. Men me blei heldigvis avbrøden av Hege.
- Ska dokk betala samen?
-Ja, sa eg.
- Okey, då blir det 1200 kr. Me la pengane på disken. Så fekk me billettane. Det va en rar følelse me fekk.
- Hade, sa me i kor, og jekk ud.
- Hade, kom det fra Hege og.

Sekunder seinare så va me ude. Me sto udfor postkontoret. Me hadde opplevd noge magisk. Me hadde fått billetta te Metallica.

Syge greier! Metallica komme te Norge! Metallica for faen! Skabarene av Master of Puppets og Nothing Else Matters! Di komme te Norge! Heilt utroligt! Satan! Metallica i Norge for fusste gång på 4 år! Og eg har billett! Eg har faen meg billett!

Tuesday, February 20, 2007

Mannen som elsket Yngve: DAG 1

Det e lenge siå nå. Altfor lenge siå faktisk. Men alt har vert et stresshelvete i den sista tiå, så eg har vert veldig tappa for energi, og har vert så sløve når eg har komt hjem om kveldane at eg ikkje har gidda å oppdatert.

Men kort oppsummert fra de siste to ugene:
- Selskapet te Andreas Ekeli va jo fantastisk. Måtte han fulla årå flerre gånge.
- Sitt "Mislykte Nordmenn" ca 9 gånge. (ja, eg komme in gratis)
- Puggd manuset te "Mislykte Nordmenn"
- Fonne ud at eg spele i uge 9 (neste uga), men eg har vel egentlig sagt det te di fleste.
- Bestått modul 2 i datakort! Definitivt et høydepunkt for den ugå (uge 6)!

Men så øve te "Mannen som elsket Yngve" -the movie:

Mannen som elsket Yngve: DAG 1 Sted: Kongsgård Vgs.

I dag va min fysste opptagsdag som statist i "Mannen som elsket Yngve". Me sko møda klokkå 09.00 på Kongsgård i Stavanger. Eg sto derfor opp klokkå sju, og tog toget hall ni, og va på plass fem på ni. Klokkå 09.10 va alle statistane på plass, og de som hadde vert på kostyme prøve, dvs. de så går i klassen te Jarle, altså de kule, altså meg, fekk uddelt kostyme sitt. Eg tog det på, å jekk å satte meg i statistrommet igjen samen me de andre. Klokkå 09.50 får eg beskjed om at eg bare kan ta av meg igjen og kan gå hjem fordi regissøren syns veret ikkje va bra nok. Satan. Irreteranes. Tenk eg har stått opp klokkå sju uden vits.

Som trøst jekk eg å spiste på Subway.


Btw. eg glede meg SYKT te denne filmen!:

Saturday, February 03, 2007

...men du får en sjangs te!

Ja, det e rektig. Du som ikkje fekk me deg "Reisen til Julestjernen", kan nå få se meg som reserve i "Mislykte nordmenn" på teateret i den nye teaterhallen. Så hvis du sko bestemma deg for å se meg, så e det viktig at du vett at eg ska bare foreløbig spela i ei uga. Og den ugå tror eg sko ver ugå itte vinterferien. Men det e eg ikkje 100% sikker på, bare 90. Men en skikkelig bekreftelse får eg på mandag, og det jørr du og.

Andre events fra denne ugå så jekk (og det så komme):
- Spelte inn reklamen for I.V.A.R vann med Bård.
- Det blei bekrefta at eg sko gå i klassen te Jarle fra "Mannen som elsket Yngve", og at eg ska på åtta innspelingsdager.
- Og selvfølgeligt så komme the big event for denne måneden, vertfall for et par uger, Andreas Ekeli ska feira det 19. gebursdagsselskapet sitt i kveld/nått. Og dette e noge me alle glede oss te og e kun for inviterte personer.

Oppdatering om kossen det va på gebursdagsselskapet komme så fort eg får anledning!