Metallica ruster ikke

I går kom eg hjem igjen, itte ei fantastiske "weekend tur" i Oslo. Konserten t Metallica va vannvittigt bra. Det e heilt ubeskrivlig korr rått det va. Me sto heilt foran. Bag oss va 40 000 Metallica fans. Og i det James, Kirk, Rob og Lars kom ud på scenen, presste alle seg fram og mot scenen. Det va et utrolig trøkk! Både publikums, lys og lydmessig (eg har ennå piping i øyrene, 3 dager itte). Bare oppvarmingbandet Turboneger va verdt halvparten av pengane! (dvs ca 300 kr), HIM va kansje i denne sammenheng bare verdt 50 kr. Ikkje det at eg har noge imot de, men HIM musikken blir litt for fint i forhold te rockegudane Turboneger og rockemetallegendane Metallica. Metallica aleina va aleina verdt alle pengane.

Kan vel og nevna at konserten fekk 5 i de fleste andmeldelser...

Resten av weekenden gjekk me te Tusenfryd, og shopping. Og det e skummelt korr fort pengane forsvinne når du drar kortet kvert 20 min.

Før eg avslutte vil eg dela denne siå me dokke. Utroligt fascinerande ka det går an å få ud av et elle flerre A4 ark.

Overskriften e forøvrig tatt ifra forsiå t VG 11.07.

Planlegging?

Okei. Klokkå e nå 05.45. Om 12 timer og 15 min, starte Turboneger oppvarmingå t Metallica. Om 13 timer og 15 min, altså kl 19, starte HIM oppvarmingå for Metallica. Om 14 timer og 14 min, altså klokkå 20 (det har gått ett minutt mens eg skreiv dette her), starte Metallica.

Om halvaen time går flyet fra Sola te Oslo. Om 10 minutt e eg i dusjen nagen. Om 25 min ska meg og mor mi stå udfor hos Thomas. På torsdag e me hjemma igjen. hmm...3 dager...eg må pakka.

Hørrte eg dårlig tid?

I`m back

Det e lenge siden eg har oppdatert nå. To måneder faktisk. Det va et et elle aent så skjedde. Eg musta heil lustå på alt muligt så hetta bloggskriving. Men nå e eg tebage!

Eg ska begynna med et blogg innlegg eg begynte på i mai rett itte eg tog meg en pause i mai. Eg gadd aldri å fullføra det, før i dag. Så her har du den fusste bloggen min på nøyaktig to måneder!

Ikke tjenestedyktig

Eg har i heila mitt liv trodd og meint at uttrykket "det finns noge godt i alt" e reine bullshit. Eg har meint at enkelte ting går det ikkje an å finna noge bra i. Ta for eksempel mopedulykken min i desember. Det e noge av det vondaste eg har vært borti på lang tid, med mindre det faktisk e det vondaste. I tillegg va det min skyld, som vil sei at det va eg så måtte betala for skaden. Finns der noge godt i det? Neppe.

De så kjenne meg passe godt, eventuelt har gått i klasse me meg, vett at eg av og te får helvetes sykdommen migrene. Migrene e kort forklart som en blanding av sykt vondt i håve, en helvetes bagrus og en syge kvalme. Finns der noge positivt i det? Neppe.

Men i går skjedde det. Det va heilt utroligt. Ting så har vert en drid ting, blei plutselig te en positiv ting. Eg va på sesjon, og blei stempla som "ikke tjenestedyktig, i verken fred eller krig".

Klokkå va 08.00. Vekkerklokkå ringe. Eg skrur av vekkerklokkå og kikke på mobilen. Melding fra Thomas, min medreisande te sesjonen. Meldingen e visst sendt kl 01.57. Thomas har tydeligvis ikkje forandra leggetiå si siden ungdomsskolen. Eg lestan "Vær klar til halv 10 imorra! =p".

Hall ti? Me ska jo ver der ni! Eg ringte Thomas, som selvfølgelig sov som en engel, elle djevel, eg vett ikkje heilt koss han sove. Eg forklare han at me ska ver der klokkå ni og ikkje klokkå ti, og seie at han må skynda seg.

Fem øve hall ni e Thomas og morå hans (Bjørg) her. Me kjøre ud øve mot Stavanger, og komme te det så ser ud som en Norske versjon av Auswitch. Me går inn. Og fem øve ni begynne et timeslangt foredrag. Me blir så delt to grupper, korr me begge havne i forskjellige grupper. Han går ud, og eg blir siddanes. Eg får utdelt en IQ test, korr der blant aent ska regnes på matteoppgaver. Eg følte det jekk drid og bare krysste av på tilfeldige svar.

Så kom eg ikkje lenger...men konklusjonen sko ver det at eg blei "ikke tjenestedyktig i både krig og fred" og at dette va på grunn av tri ting.

Ein. Eg ser utrolig dårligt.
To. Skulderskade itte mopedulykken.
Tri. Migrene.

Konklusjon: det finns noge godt i alt, til og med migrene og mopedulykker.

Så får me håba på at det ikkje blir to måneder te neste gång!'

Klem

10 ting siden sist

Tiå går fort når du har det travelt, e det ikkje det di seie?
I dag e det nøyaktig en måned siden sist eg oppdaterte bloggen, og eg ane ikkje korr den måneden har blitt av. Me har hatt evigt me ting å jørr på skolen og har evigt igjen.
Så isteden for å komma me en superblogg om ting så har skjedd, så vil eg heller bare sedda ei lista øve ti ting så har skjedd i livet mitt. (Skole telle ikkje)


1. Arve Opsahl døa. Veldig tongt. Hjernen i Olsenbanden e aldri merr. En siste oppfølger te Olsenbanden kan bare leggas på hyllå. Den einaste så leve nå e Dynamitt-Harry (Harald Heide Steen jr.) Eg sa i et innlegg om at eg ville musta mange av idolå mine, dette e den einaste så langt, men der komme nok flerr snart.

2. Trylling. Eg har begynt å trylla. Trylling og tulling med kort. Og eg ska ærligt sei at eg begynne å få nogen skills, sjøl om eg ikkje e David Copperfield (ja, han e fortsatt geniale!).

3. Blitt veldig irretert øve at eg ikkje fekk verme i "Skatten på sjørøverøya" på grunn av eksamen (Ahrg, eksamen! Min erkerival!).

4. Blei ennå merr irretert når eg såg kem så sko verme.

5. Reklamefilmen I.V.A.R vann (korr eg e me), har begynt å gå på kino i Sandnes og Stavanger, men eg har an og på dvd, så eg ska se om eg kan få lagt an ud for di så ikkje gidde å gå på kino.

6. Hatt tidenes Gravide Menn konsert på Folkets Hus 1. mai. (De blir bare bedre og bedre) Denne gången spelte me sist, der satt 10 publikummere i salen og drakk øl, me sto på scenen og drakk øl, di hadde vanlige kler, me hadde kostymer (som vanlig). Me hadde lagt en konsert så me konne dra så langt ud som i en halltime ca inkludert ekstranummer. Siden me va sist, så forlangt jo publikummerene et ekstranummer te ekstranummeret og et ekstranummer te det igjen. Og utroligt nok ga me oss på topp itte å ha spelt i 1,5 time.

7. Fått personlig rekord i kommentara i sist blogg (22 stykk).

8. Fått personlige rekord i negative kommentara (2 stykk). Den forrige va 0.

9. Blitt ferdig me 8 sesonger av The Simpsons. (begynte i februar)

10. Og te slutt; fonne ud at så å sei alle så eg har snakkt me så har tatt IQ-testen har fått høgare enn meg på IQ, så eg har begynt å tvila litt på an.

The Intelligent Fellow

Som dokk har fått me dokk (håbe eg vertfall), så e det påskeferie. I påskeferien, når du ikkje ska ud på noge og bare ligge å daffe hjemma, kan du finna ganske så mye spennanes på internett. Eg våkna klokkå 10 i dag. Klokkå e nå e såvidt slått toll, og så langt i dag har eg bare låge i sengå og trykkt på dataen. Det eg har vert igjønå på to timer e følgande: lest på VGnett, Dagbladet sine sider, Nettavisen sine sider der eg skreiv feil og bytta ud e'en i nett me en a, sånn at det blei nattavisen, og det va ei spennanes sia det og, lest bloggen te Henrik, sitt på David Cooperfield på youtube (han e sykt goe) og tatt Illustrert Vitenskap sin IQ-test. Dokk komme sikkert te å tro at eg joksa, men det e beinharde fakta på bordet. Eg fekk resutatet normal pluss og 115 i IQ! Koss går det an at mannen (?) med uttrykket "IQ e noge drid" få så høgt?

Her e beviset:

Legg merke te det som står nederst. "Bedre enn 84% av befolkningen".

I skrivanes stond bor der 4 690 799 personar i Norge i dag. Og me et enkelt regnestykke finne du ud at eg e blant de 1 219 607,74 smartaste personane i Norge, som igjen vil sei at der e 3 471 191,26 personar så e dommare enn/ikkje liga inntelligente så meg.

I 1665 bodde der 440 000 persona i Norge. Hadde eg me mitt testresultat levd då, hadde eg vert blant de 114 400 smartaste personane i Norge. det vil sei at der e 325 600 personar som e dommare enn meg. Så hvis eg då tilfeldigvis drepte 114 399 personar, ville eg blitt den mest intelligente personen i Norge i 1665. Kem sko trodd det?

En veldig dårlige oppdatering som burde ikkje fått lov te å ligga udpå internett fordi det tog meg fem min å skriva

Nå har det gått evigt me tid siden sist eg oppdaterte. Men eg har som unnsjuldning hatt evigt mye å jørr. Det e sånn på lundehaugen at de ikkje sprer læringsoppdragå ud øve året, men at de heller samle de rondt di sama ugene.


Men eg nevnte i forrige comments at det sko handla om de to siste innspelingsdagene te "Mannen som elsket Yngve", og det ska det og, men eg har ikkje tid te å skriva så mye, siden mor mi absolutt ville ha meg me te ei vennina av hu i Sirdalen.


De to siste dagene va nå på onsdag og torsdag. Meiningå va at eg bare sko verme på onsdagen, men de så lagte filmen ville absolutt ha meg (oss) med på torsdagen og.





En filmdag for meg begynne kl 05.30 om morningen. Eg står motvillig opp, hoppe i dusjen, ja, eg står å hoppe i dusjen for å prøva å våkna, så kler eg på meg, pusse tenner, springe å tar bussen ner te Sandnes korr eg tar hall sju toget te Stavanger. De siste dagene så har me vert på Høgjæren, og ligge extremt godt gjømt. Heila crewet tar buss ud fra Stavanger. Me filme, spise lunsj kl toll, filme merr og e ferdige i fem-seks tiå.


Det me har filmt disse to dagene e åbningsscenen som e en klassertur på Jæren. For at dokk ska få et litt bedre innblikk om kossen det va der kan dokk gå inn på denne siå: http://www.divpics.piczo.com/?cr=5&rfm=y korr du kan se nogen bilder fra disse to dagene.

Men nå har eg ikkje tid te å skriva merr. Tenkte egentlig at eg sko skriva litt bedre enn det som står her nå, men det får hålla for denne gång. (men se positivt på det, det e faktisk fusste oppdatering på 26 dager). Så nå tar eg en velfortjent påskeferie, og e ikkje tebage før på onsdag!

Stor elle liden = hallparten igjen

Det e en ting så irretere meg sykt. Og har irretert meg i kansje to år nå. Det e sykt domt, men eg får det bare ikkje te å gå opp.

Her e en grandi. Som du ser har eg fra starten av valgt å delan inn i 8 (pizza)stykker. Så langt har eg spist 3 stykker og det vil sei at der e 5 stykker igjen. Ingen vanskelig sag. Spise eg ett te stykke, har eg 4 stykker igjen, det vil sei at eg har halvparten av pizzaen igjen. Det e heller ingen vanskelige sag. Men så komme det så irretere og det eg ikkje fatte driden av.

Hvis eg spise det stykket som e ytterst te høyre vil pizzaen se sånn ud:

Som du kansje ser så ligge der en halle pizza igjen.

Går me tebage te utganspunktet (se det fussta bildet) og eg velge å spisa det stykket te venstre, istedenfor det te høyre, så vil pizzaen se sånn ud:

Og igjen så har me en halle pizza ligganes på bordet(grandipakken).

Ja, ka e problemet då spørr du? Jo, problemet mitt e at hvis du ser nøye på de to pizzastykkene markert med grønnt:

Så kan du se at pizza stykket te høyre e større enn det te venstre. Og som sagt, uansett keffor et stykke eg spise av di to, så vil eg ha en halle pizza igjen. Det vil sei at; spise eg stykke te høyre, som fortsatt e det styssta, så har eg spist merr enn det eg hadde gjort hvis eg spiste det stykket te venste. Og spise eg det te venstre, så har eg spist mindre enn det eg hadde gjort om eg hadde tatt det te høyre. Men uansett ka eg spise så har eg aligevel en halle pizza igjen.

Nogen så forstår problemet mitt? Bør eg innleggas for å ha tenkt på dette i to år?

Hmm...strange!

Eg va å kikkte litt rondt på internett, og plutseligt kom eg øve dette bildet fra et intervju med Tore Renberg då han va å besøkte filmsette. Og tror du ikkje eg står der å kikke domt ud i loftå? (legg merke te at eg står heilt for meg sjøl...)

Bilde e henta her: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/lokalen_pa_nett/1.1910884

OBS: eg har kun to forestillinger igjen i "Mislykte Nordmenn", en i dag og en i mårå. Så løyp og kjøyp!

Metallica Mother Fucker

Syge greier! Metallica komme te Norge! Metallica for faen! Skabarene av Master of Puppets og Nothing Else Matters! Di komme te Norge! Heilt utroligt! Satan! Metallica i Norge for fusste gång på 4 år! Og eg har billett! Eg har faen meg billett!

Klokkå 08.43 står meg og Thomas (Aanestad) udenfor posten. Vel vidane om at me må ofra to timer fra skolen. Men det e verdt det. Men eg har dårlige samvittighet. For eg e på vei te å bli forkjølte. Eg kjente det allerede i går at eg begynte å bli det. Og siden eg ska ha premiere med Mislykte Nordmenn i kveld, så sa eg te mor mi at eg blir hjemma i dag for å ikkje bruga opp stemmen og for å prøva å holla meg friske (litt domt om vikaren sko bli syge, då blir det liksom ikkje vits at eg sko ver vikar i stykket).

Eg låg i sengå mi. Fasan, eg kan ikkje ligga hjemma nå. Eg må ud å kjøba billett! Di kan fort bli udsolgt. Eg får helle bare tåla at mor mi tror at eg skulka en heile dag for å kjøba en billett te en konsert. Eg kledde godt på meg og jekk ud. Så hvis du sko lesa bloggen min kjære mamma, så beklage at eg jekk å kjupte billetten sjøl om eg e på vei te å bli syge og tog en fridag for å holla meg friske, men billettane kan fort bli reve vekk, så eg bare måtte gå å kjøba. Så eg håbe du forstår meg at eg ikkje konne la ver å gå ner, og at eg ikkje skulka en heile dag for den billetten, men at eg faktisk jekk fordi eg SKA på den konserten og at det e i dag de e i salg. Med andre ord; rein tilfeldighed. Eg vett det hørres ud som en patetiske løgn, men du forstår sikkert.

Men ja, tebage igjen. Me sto udfor postkontoret, fusste mann i køen. Og de einaste. Klokkå ni åpna di dørene. De hadde jo selvfølgeligt merr en ei dør inn te postkontoret, så di åbna den andre fusst og der sto en aen kø.

Me jekk inn. Me hadde begge hatt sommerfogla i magen, men de sommerfoglane va nå blitt te nogen enorme elefanta. Eg slapp en stille fis for å se om det hjalp. Men det hjalp ikkje en plass.

Me trykkte på kølappen. Thomas tog an og leste te meg
- Nommer 008.

Eg har aldri hatt et så lågt nommer før, tenkte eg. Men det va sykt irreterrane at me ikkje tog den lappen før. Tenk korr kult det ville vert å ver 007. Selveste James Bond. Han e en fine mann. Eg konne likt å ver han.

Men me fekk 008. Det vil sei at der va sju stykk så va foran oss. Me va nommer åtta.

Fira av di sju jekk me en gång for der va fira luger.

Et minutt ittepå. Ding. Nommer 005 ska i luge tri. Ding. Nommer 006 ska i luge ein. Det va en udlending så sko henta en pakke. Ding. Nommer 007 ska i luge 4. Eg kikkte for å se om det va James Bond. Men det va ikkje han. Eg visste egentlig godt at det ikkje va han. Men det e jo litt kjekkt å se kem så blei 007. Eg suns vertfall det. Men som sagt så va det ikkje han. Det va tri andre så såg ud som om de og sko ha billett te Metallica.

Ding. Nommer 008 te luge tri.

- Det e oss, sa Thomas og fortsatte, nå elle aldri!

-Nå, svarte eg.

Me jekk bort te luge tri. Der satt det ei gammale dama, me grått, skulderlangt hår, og med postkontor arbeidskler på seg.

- Hei, sa hu.

- Hallo du, me vil gjerna ha to billetta te Metallica.

- Ja, det ska bli.

Der va det gjort. Om to minutt så står me udenfor me Metallica billetta i håndå. Metallica for faen! Eg fekk frysninga. Og eg fekk dobbelt så mange elefanta i magen og di hadde begynt å hoppa inne i magen. Eg slapp en fis te.

- Faen, kem e det så fise sånn? E det du? utbrøyd Thomas. Eg kikkte rondt og pekte på en smilanes gammale mann så nettopp hadde fått pakken sin.

- Nei, eg tror det e han. Han såg så fornøyde ud.

Den gråhåra damå i skrankå tog et blikk opp fra dataen og såg på oss, før hu kikkte ner igjen.

- Eg komme desverre ikkje inn på systemet her, men gå bort te den lugå der så kan hu fiksa det for dokk. Hu har visst nogen andre så og ska ha billetta, sa hu og pekte på luge fira. Me jekk bort og venta. Og venta. Damå i luge fira, va sama damå så åpna dørå for oss og va ei typisk 50 år gammale dama så prøvde å holla seg onge. Også hadde hu rødt hår. Eg likte hu ikkje. Men det va hu så sko skaffa oss billetta, så eg prøvde å ver hyggelige mod hu. Eg ga hu et falskt smil. Men hu sto i telefonen, så hu såg meg ikkje. Hu prøvde å ringa billettservice. Og det å ringa billettservice tar tid viss der e andre og så ska ha billetta.

Klokkå begynte å nerma seg ti på hall ti, og me hadde ennå ikkje billetta. Tiå jekk seint nå. Eg begynte å bli urolige og begynte å stilla spørsmål som "Kan 40.ooo billetta forsvinna på en hall time?", "E Metallica verkelig så store i Norge?" og "Korr ti åbne Rimien? Eg e solten."

Itte fem-ti minutt går meg, Thomas og den andre gjengen bort te luge to. Me har sitt at damå der har delt ud billetta te to stykk allerede, mens me har stått der. Me liste oss vekk neærmast fra hu midlivskrisedamå i telefonen, så hu ikkje ser oss. Det va ei onge dama så sto i luge to. Toppen 23 år. Kansje 22. Hu såg effektive ud, og såg ud som om hu visste ka hu sko jørr. Eg leste ka så sto på navneskiltet hennas. Hege hetta hu. Hege fra postkontoret i Sandnes. Det va hu så sko hjelpa oss. Hu va engelen Gud hadde sendt ner for å gje oss billetta te den råaste konserten i Norge i år.

Hege hjalp di andre fusst. De sko ha seks billetta. Men det jekk fort. Hege e ei effektive dama. Postkontorets beste medarbeider. Definetivt.

De betalte og jekk. Så va det vår tur.

- Hei, kan du hjelpa oss og? sa eg. Hege nikte.

- Fint, me veldig gjerna ha to billetta te Metallica konserten.

- Det ska me nok ordna, sa Hege og smilte varmt og kikkte ner på dataen. Eg smilte tebage, men hu såg det ikkje. Auene hennas va allerede nere på dataen, så eg lot som om smilet va te Thomas. Han såg smilet mitt og smilte tebage. Detva et lide homoøyeblikk i ei lidå stond. Og me konne fort ha blitt misforstått. Men me blei heldigvis avbrøden av Hege.

- Ska dokk betala samen?

-Ja, sa eg.

- Okey, då blir det 1200 kr. Me la pengane på disken. Så fekk me billettane. Det va en rar følelse me fekk.

- Hade, sa me i kor, og jekk ud.
- Hade, kom det fra Hege og.

Sekunder seinare så va me ude. Me sto udfor postkontoret. Me hadde opplevd noge magisk. Me hadde fått billetta te Metallica.

Syge greier! Metallica komme te Norge! Metallica for faen! Skabarene av Master of Puppets og Nothing Else Matters! Di komme te Norge! Heilt utroligt! Satan! Metallica i Norge for fusste gång på 4 år! Og eg har billett! Eg har faen meg billett!

Mannen som elsket Yngve: DAG 1

Det e lenge siå nå. Altfor lenge siå faktisk. Men alt har vert et stresshelvete i den sista tiå, så eg har vert veldig tappa for energi, og har vert så sløve når eg har komt hjem om kveldane at eg ikkje har gidda å oppdatert.

Men kort oppsummert fra de siste to ugene:
- Selskapet te Andreas Ekeli va jo fantastisk. Måtte han fulla årå flerre gånge.
- Sitt "Mislykte Nordmenn" ca 9 gånge. (ja, eg komme in gratis)
- Puggd manuset te "Mislykte Nordmenn"
- Fonne ud at eg spele i uge 9 (neste uga), men eg har vel egentlig sagt det te di fleste.
- Bestått modul 2 i datakort! Definitivt et høydepunkt for den ugå (uge 6)!

Men så øve te "Mannen som elsket Yngve" -the movie:

Mannen som elsket Yngve: DAG 1 Sted: Kongsgård Vgs.

I dag va min fysste opptagsdag som statist i "Mannen som elsket Yngve". Me sko møda klokkå 09.00 på Kongsgård i Stavanger. Eg sto derfor opp klokkå sju, og tog toget hall ni, og va på plass fem på ni. Klokkå 09.10 va alle statistane på plass, og de som hadde vert på kostyme prøve, dvs. de så går i klassen te Jarle, altså de kule, altså meg, fekk uddelt kostyme sitt. Eg tog det på, å jekk å satte meg i statistrommet igjen samen me de andre. Klokkå 09.50 får eg beskjed om at eg bare kan ta av meg igjen og kan gå hjem fordi regissøren syns veret ikkje va bra nok. Satan. Irreteranes. Tenk eg har stått opp klokkå sju uden vits.

Som trøst jekk eg å spiste på Subway.


Btw. eg glede meg SYKT te denne filmen!:

...men du får en sjangs te!

Ja, det e rektig. Du som ikkje fekk me deg "Reisen til Julestjernen", kan nå få se meg som reserve i "Mislykte nordmenn" på teateret i den nye teaterhallen. Så hvis du sko bestemma deg for å se meg, så e det viktig at du vett at eg ska bare foreløbig spela i ei uga. Og den ugå tror eg sko ver ugå itte vinterferien. Men det e eg ikkje 100% sikker på, bare 90. Men en skikkelig bekreftelse får eg på mandag, og det jørr du og.

Andre events fra denne ugå så jekk (og det så komme):
- Spelte inn reklamen for I.V.A.R vann med Bård.
- Det blei bekrefta at eg sko gå i klassen te Jarle fra "Mannen som elsket Yngve", og at eg ska på åtta innspelingsdager.
- Og selvfølgeligt så komme the big event for denne måneden, vertfall for et par uger, Andreas Ekeli ska feira det 19. gebursdagsselskapet sitt i kveld/nått. Og dette e noge me alle glede oss te og e kun for inviterte personer.

Oppdatering om kossen det va på gebursdagsselskapet komme så fort eg får anledning!

Nå angre du nok tenke eg!

Då kan alle de så ikkje såg "Reisen te julesjernen" bare angra. For nå e det (endeligt?) slutt. Eg kan heilt ærligt sei at det har vert ekstra hardt i år å kombinera skole og teater. Eg vett ikkje om det e fordi skolen har vert ekstra harde i år, elle om det har vert de tolv timers dagane eg har hatt tri dager i ugå. Men hardt va det. Og nå e det endeligt slutt! (Faen, eg har ingen unnsjuldning for å ver lade lenger.)

E dette mitt sista publikum på Rogaland Teater? En litt skummel tanke.

Jaja, for di interesserte så kan eg nevna at Brødrene Dal komme me en ny serie i 09 elle 10. Så det blir kjekt.

To ting

Det e to ting eg vil skriva litt om i dag.

Ting ein: Nei, eg fekk ikkje rollen som oljeongen i "Mannen som elsket Yngve". Men, det eg fekk va en statistrolle. Og den statistrollen går ud på som mye som å gå i klassen te Jarle (hovedpersonen). Så eg e ikkje skoffa. Det e jo kult då. Eg komme på kino. Eg komme på DVD. En DVD som (nesten) garantert komme te å sella varmt. En DVD som du kan putta i DVD-spelaren og trykka på pause akkorat når eg e me i et lide sekund. Utroligt! Du får en muligehed te å sidda å se på meg i di egå stua, uden at eg e der. Utroligt! Det e akkorat som på DVD. Ja, det e det jo. Utroligt!

Ting to: ikkje så liga stor happening som ting ein, men okei. I dag va eg me ei vennina fra teateret å såg treie prøveforestilling te "Dødsvariasjonar" av Jon Fosse på teateret. Og eg må sei at det va et sykt(!) spennanes stykke, og det heila va øve på et øyeblikk. Så for teaterinteresserte folk kan eg godt anbefala dokk en tur.

En liden oppdatering

Jysses. Snø? Nå? Midt på vinteren? Nei, nå e der noge feil. Snøen har jo til og med låge i to dage. Ka e det så skjer me verden?

Ellers blei klassen ferdig me fira forestillingar me "En tjener for to herrer", som forøvrig gjekk temmeligt bra. Dette minne meg forresten på at eg må sei at eg spele mine siste forestillinger for denne gång (kanskje for alltid, kem vett?) på Rogaland Teater me "Reisen til Julestjernen" på torsdag, fredag og lørdag. Der e veldig mange billettar igjen, så det e bare te å kjøba og komma å se på!

Bestill billetar på: www.rogaland-teater.no

Forresten så kan eg nevna at eg ska verme i en reklamefilm så ska gå på kino for I.V.A.R om at vann e gratis og sunt. Så det blir show.

Eg har forresten fonne ud at eg ligge litt slakkt an når det gjelde datakort. Som sagt består datakort av sju modula, og hvis du får et skoleår te å bestå alle modulane, så seie det seg sjøl at du tar tri sertefiseringer (sertefisering: et kulare navn for prøve, som du får itte kver modul) det eina hallåret og fira det neste (elle omvendt!). Og itte mye tenking og regning kan eg konstantera og sei at eg bare har bestått en modul så langt. Og me e allerede gått på vei inn i det nya året. Så det blir spennanes dette her. Vil eg greia å bestå alle modulane før sommaren?
Den som vente får svaret...

Mr. World = Bror min?

Eg vil gjerna be alle mine lesere om en liden tjeneste på vegne av min bror. Det har seg sånn at bror min, Charles, har kommt så langt at han e i den norske finalen te Mr. World. Han og fira andre konkurere nå om å få reisa te Kina en gång i mars for å representera Norge. Det eg ber deg om å jørr, på vegne av min bror, e ganske enkelt. Du bare går inn på http://www.seher.no/cm/SeHer/Jippi/1.202082, rolle litt ner og ser te høyre. Der ser du alle kandidatanes navn, og hvis du nå e så greie mod meg, på vegne av bror min, trykke du på Charles Joachimsen som e navnet hans.

Btw. musikkvideoen te gruppå hans så før hetta "Manouvers" så nå hette "Obvies",

"Rock the floor"



Hvis du lure litt merr på kem bror min e kan du:

A: Gå inn på Se og Hør sine sider

B: Gå inn på Frøken Norge sine sider

C: Gå inn på hans egen personlige sia: www.charlesjay.no

elle D: Gå inn på bloggen min igjen og lesa alt så står om han om igjen. www.jokkipokki.blogspot.com (elle bare trykk f5 for å oppdatera)

På vegne av min bror:

Takk, for hjelpen!